Et verdifullt smil

Tiden begynner aa renne ut, en uke igjen. Det blir verre og verre aa ta avskjed for hver gang. Naa kan taarene komme pressende paa bare ved tanken paa den knappe uken jeg har foran meg. Vet ikke hvordan jeg skal forlate familien jeg har bodd i, lille Juma som endelig har begynt aa bli helt vant til meg, gir seg hen, kaller meg mamma, turner paa amgen min, sovner paa fanget mitt,... Hvordan skal jeg forlate Kelvin som har lart meg aa perle brede armbaand med bokstavene LOVE i gult? Benson, som jeg fant igjen paa gaten og som har funnet seg til rette paa Wana Wa Mola, Benson som danser, ler, skriver brev til meg og har perlet meg en ring, Benson som lyser opp hver morgen naar jeg staar opp? Hvordan skal jeg forlate barna som gir meg den beste velkomsten naar jeg har vart borte et dogn, som kommer lopende mot porten, hyler navnet mitt og sier de har savnet meg - bare en dag! Som alle vil vise hva de har gjort og laget det ene dognet jeg var borte... Barna som krangler om hvilken del av meg de kan lene hodet paa naar jeg ligger paa gulvet, dem jeg har sittet i ring paa gulvet med og spist hver dag i det nye aaret. For ikke mange dager siden satt jeg paa terassen med Denis. Han spilte gitar og sang, jeg satt og lyttet. De andre sov. Det har blitt mange slike kvelder, der vi sitter i morket, prater lite, bare lytter til gresshoppene, blandet med lyden av Denis' selvlagde laater. Det blir seint. Musikken gir god avkobling etter en lang dag. Vi smaaprater litt mellom sangene, som regel dreier praten seg om barna. Vi snakker om at guttene paa Wana Wa Mola sammen med Daniel, Denis og Esau utgjor en familie. "Tror dere kunne trengt en mamma ogsaa i huset", sier jeg for tull. "Absolutt, vi trenger deg virkelig her", svarer Denis. "De kaller deg mamma". "Skulle gjerne vart moren deres", sier jeg. "Du har bevist deg verdig den rollen", lyder ordene fra Denis. Det betydde mye for meg.

Jeg tok guttene mine, Omar R., Moses, Omar M. og Bakari ut for en helgetur med overnatting til sydkysten. Det ble ikke helt som forventet, men vi lyste opp andre dagen med et badeland der guttene koste seg som aldri for. Jeg hadde fullt ansvar for guttene denne helgen, med brev om at hvis noe skjedde, laa alt paa mine skuldre. Turen hadde fort til mye styr, masse penger ut av vinduet, men det var stress jeg haapet de ikke hadde faatt for mye med seg likevel. Da vi entret badelandet var jeg sliten og folte det var siste ting jeg kunne utfore i haap om aa lage en perfekt dag. Prisene var som i Norge, og inngangen kom paa nesten 1.000 kr med billett og det andre vi trengte. Det hjalp ikke paa mitt humor. Jeg la min lit til at de naa skulle kose seg maksimalt. Og det gjorde de. De lop opp trappene til de storste skliene, ropte til meg fra toppen, vinket, skrek naar de skled nedover, kikket paa meg for respons naar de kom ut i bunnen. Saa om jeg hadde fulgt med, sett dem. Gjorde saa godt jeg kunne med mine fire barn, som stadig kom ut av forskjellige sklier blant andre barn. Ogsaa jeg lop opp trappene, de dro meg med, skulle ha meg med i dobbel ring utfor de storste skliene. Jeg var livredd, men var villig til aa gjore det meste for at de skulle sitte igjen med de beste minner. Aa se hvordan de koste seg, gjorde alt for meg. Selv Moses, som aldri smiler, smilte. Hele tiden. Han smilte! Han smilte og smilte og hadde et ansikt jeg adlri for har sett. Det aapnet seg, munnen aapnet seg, han virket aapen, imotekommende. Han lo. Alt stresset over tid, ting som ikke ble gjennomfort, penger - alt var borte. Aa se Moses smile gjorde allting verdt. Moses lo.

Paa kveldene danser vi afrikansk dans. Det er morsomt. Det er ikke om aa gjore aa se fin ut, som regel utgangspunktet for mzunguers dans. Det er bare aa slaa seg los, riste paa rumpa, hive armer og ben opp og ned. En blir sliten, varm, vi ler, og fortsetter langt utover kvelden. Hviler jeg i sofaen, kommer en av guttene og drar meg opp igjen, og vi danser til afrikanske rytmer. Jeg har kjopt meg tre nye cd'er. Vi danser og slaar oss los og ler sammen paa en maate som knytter enda sterkere baand mellom oss. Ingen har lyst aa legge seg. Det er ofte det samme om kveldene. Naar guttene har lagt seg, er jeg utslitt etter en lang dag. Likevel tar jeg meg i allerede aa savne dem. Huset er saa stille naar 15 gutter sover. Jeg savner dem, minutter etter de er gaatt til sengst, og gleder meg allerede til neste morgen i det jeg legger hodet paa puta.