onsdag 10. februar 2010

Å knytte bånd


Livet er å møtes og skilles. Knytte bånd, for så på et gitt tidspunkt igjen å løse disse. Man treffer noen mennesker, blir glad i dem, og de skiller seg ut blant alle andre. Jeg har mange eksempler på slik tilknytning, men da det er Kenya og menneskene der denne bloggen dreier seg om, er det best å ta utgangspunkt i nettopp dem.


Det finnes mange gatebarn i Mombasa. Fler enn 30.000. Åtte er et lite tall. Men det var åtte jeg ble kjent med, lekte med, spiste mat med og leste engelsk med. Det var åtte barn jeg knyttet bånd til. Gutter som jeg fremdeles har kontakt med.


Jeg husker det var hardt å gå der med de åtte utvalgte. Det var bare blitt dem. Alle andre måtte jeg si nei til. At jeg ikke hadde råd til å ta hånd om fler. Det føltes fælt, alle kunne jo se jeg hadde råd - jeg var en vandrende gullgruve. Trodde de. Først var det seks, så ble det åtte. Jeg klarte å holde det der. Disse åtte skilte seg ut for meg. De andre måtte jeg se forbi, over, gjennom. De fortjente bedre, alle sammen. Hadde jeg brukt like mye tid med dem, gitt dem like mye energi og glede, hadde jeg sett hvor fantastiske også disse guttene er. Men jeg kunne ikke. Jeg måtte konsentrere meg om noen.


Det minner meg litt om reven og den lille prinsen i nettopp "Den lille prinsen".


Det nærmer seg sommeren, og jeg planlegger en ny tur til Mombasa. Jeg planlegger også å jobbe på en tryggere måte denne gangen. Mindre i mørket. I tillegg fant jeg en organisasjon på nett, kalt "Kids of Mombasa". Den er norsk, de er kun fire stykker, men jeg vet ikke hvem og hvor mange av dem som faktisk jobber der nede. Jeg kommer til å ta en telefon og høre om jeg på noen måte kan samarbeide med dem. Sende guttene mine dit om ønskelig, dem som enda ikke har fått noe sted å bo. Samtidig kan de kanskje være med å skape en tryggere base for meg.


Vi støtter nå tre fast; Omar Masoud, Omar Rama og Moses Chema. I måneden blir det 1.000 kr, som blir 12.000 i året for tre. Som dere sikkert skjønner er det vanskelig å skulle ta på seg fler og fler. Derfor er støtte fra venner og familie og ukjente ekstremt viktig. Vet jeg at jeg har noen som ønsker å støtte en gang i blant, kan jeg tryggere ta på meg å sende flere til barnehjemmene.


Opplegget blir som før; pengene blir brukt der nede til det jeg anser som mest nødvendig.


I tillegg, om noen ønsker å være fast månedsgiver for et av gatebarna, så ta kontakt med det samme. Det hadde vært fantastisk. I såfall foregår det slik:


- Jeg tar en av guttene som er engasjert og ivrig etter et nytt liv med på et barnehjem/senter for gategutter. Etter en periode begynner han på skole. Grunnet ekstremt vanskelig bakgrunn hender det som dere har sett, at de ikke klarer bli særlig lenge. Klarer dem i likhet med Omar R, Omar M og Moses dette, mot stor forventning, vil du bli fast støtter for gutten ved barnehjemmet. Vanligvis er prisen omtrent 300-350 kr måneden for et sted å bo (barnehjem) med mat og det som hører til, samt skole med bøker osv. De fleste barnehjem ordner så med brev og tegninger fra den du støtter, med oppdateringer og takknemmelige ord. Sist jeg var der tegnet og skrev guttene mine allerede til min familie som hadde sagt ja til å sponse dem. I tillegg til mange personlige bilder fra oppholdet mitt med dem der nede.


Jeg har både lovet og bestemt meg for å ikke påta meg en mengde nye barn. Det fungerer ikke. Jeg har bestemt meg for å fortsette med de fem jeg startet med, som enda ikke har noe sted å bo. Noen har jeg mer troen på enn andre, og jeg starter selvsagt med disse. Håpet er en dag: Nicholas. Kelvin. Anton. Peter. Douglas..... Og mange, mange fler.


Kontonummeret er som før:


05206 14 9789