Det er en sang. Og for oeyblikket er landet mitt Kenya. Jeg har vaert her naa en uke, og er allerede blitt mange, mange erfaringer rikere. Foerst og fremst vil jeg fortelle at jeg har vaert her i 7 dager, og ikke blitt frastjaalet en eneste ting. Det er vel en bragd i seg selv, med tanke paa at jeg er det typiske og perfekte ransobjektet. Mye av det har jeg aa takke mine afrikanske venner for. Hadde det ikke vaert for at jeg til en hver tid er omringet av minst tre svarte ungdommer, hadde jeg nok vaert utsatt for det meste for lengst... For selv naar de er tilstede maa jeg passe voldsomt paa. Heldigvis synes de det er veldig stas med meg, og har med glede tatt paa seg jobben som mine private bodyguarder.
Den foerste uken har jeg bodd i en afrikansk familie. Som jeg muligens harnevnt foer, var dette en mann mamma ble kjent med da hun var ung. Naa, 40 aar senere har han en datter paa min alder. I denne familien bor jeg. Aa bo i en familie er noe annerledes enn aa bare vaere turist. Jeg faar oppleve kulturen innenfra paa en helt annen maate, samtidig som jeg henger med afrikanske ungdommer paa egen alder. Virkelig en opplevelse. Men la meg ta det fra begynnelsen...
Paa flyplassen i Amsterdam havnet jeg i en halvannen times lang passkontroll. Da jeg bare hadde to timer paa mellomlandingen, sto jeg der noe stresset. Da jeg ankom mannen i skranken og viste passet spurte han "May I ask what brings you to Nairobi alone??" "Volunteering, mainly", svarte jeg."I thought so", responderte han og smilte. "Good luck, and take care". "Thanks!" svarte jeg og smilte, og han tenkte sikkert naive, godtroende lille jente.... Jeg ankom gaten, der var kun svarte. Har aldri sett saa mange moerke paa ett sted. En hvit amerikaner fulgte meg med oeynene foer ogsaa han lurte paa hva i huleste jeg skulle.... I det jeg gikk ombord i flyet leste jeg printet paa alle spraak, jeg fikk det med meg paa tysk: "Sag mir mit wem du reist, und ich sag dir wer du bist". Jahaa.. Alene, paa vei til Kenya... Hvem er jeg? Den godtreoende? Den eventylystne? Uerfarne? Reisevante? Den naive...? Man kan vaere mye rart naar en reiser alene til Kenya!
Da jeg foerst kom ut av huset morgenen etter, fikk jeg sjokk. Kultursjokk, kanskje. Saa meg rundt som om jeg var en marsboer, og tror det lille lokalsamfunnet utenfor Mombasa tenkte det samme. Vet ikke hvem som stirret mest, jeg eller dem. Gjensidig forundring, sjokk og nysgjerrighet. Bare svarte! Jeg var jo helt annerledes. Med moren i familien gikk jeg en liten runde. Smaa barn stoppet aa leke naar jeg gikk forbi, stirret. Loep for aa hente andre venner for saa aa peke, hviske... Eldre snudde seg paa gata til jeg var ute av syne. Andre barn ropte "How are you? How are you?" til meg, bare for aa hoere meg snakke. Alle ville hilse paa meg. Men ikke bare menneskene var uvant for meg. Standarden! Bare renner, roenner, metallplater. Tok sin tid foer jeg skjoente at det ikke var slummen, men butikker. Helt utrolig. Stoev. Skitt, soele. Varme, soeppel, stank, fluer..... Soeppel overalt. I hauger, spredd. Og saa den varmen. Kuer, geiter og hoener midt i veien, midt blant biler, fotgjengere og gutter med traller lastet saa fulle at de selv ikke synes bakfra... Sofaer langs veien, nedstoevet, til salgs. En annen jente staar bak noen gryter, hver eneste dag. De staar rett paa den jordete og stoevete bakken og er gjennomgrodde av skitt. Hver dag star hun der. Det er jobben hennes. Andre mennesker surrer ogsaa rundt. De gjoer liksom ingenting. Bare kikker, prater, sykler litt, sitter og kikker enda mer.. Slik gaar dagene...
Jeg har hatt flere edderkopper paa rommet. Foler meg kjempetoeff. Alle sier det ikke er edderkopper her, de snakker om store, giftige. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om de er giftige eller ikke, er ikke DET jeg er redd for, edderkopp er edderkopp. Har ogsaa hatt kakerlakk. En bille i maten. Oh yeah, I'm in Africa!
At det er kulturforskjeller her, er helt klart. Soppel blir hevet rett ut av bilvinduet, om det er tomme pixxabokser, oelflasker eller baereposer. Det gjoer vondt i hjertet! Proever aa forklare dem, men de deler ikke samme bekymring der. Har faatt meg en kamerat, Wallace, og han har begynt aa gi meg soeppelet istedet saa jeg kan kaste det hjemme. Problemet er at alt havner paa gata til slutt likevel.
En annen forskjell er hvordan vi en dag tok bilde av noen forbipasserende kameler, og mannen som eide dem kom loepende mot oss med kjepp og stein og truet med aa kaste paa oss. Skjer ikke saa ofte i Norge om en tar bilde av bondens kuer...
Maten er annerledes, men mye internasjonalt ogsaa. Til frokost tok jeg corn flakes og melk. Cornflakesen var syrlig og melken var varm. Det var saa ekkelt at jeg sjenket meg et stort glass vann og tok en stor munnful - varmt springvann. Paa restaurant og hjemme spiser alle med hendene. Selv kjoett og saus og ris og alt spises med hendene. De sier jeg ogsaa kan, men er ikke helt komfortabel med aa mose maten kompakt i haandflaten enda.... Og av en eller annen grunn legger de kyllingben utover hele bordet naar de har gnagd av kjoettet. Ekkelt.
Pengene renner ut. Ikke at ting er dyrt (selv om turister betaler 9-17 ganger hoyere pris for alt). Mer fordi alle vennene av Barbara som jeg bor hos, har faatt det for seg at jeg er millionaer, noe jeg sikkert er for dem, men likevel... De forventer jeg betaler alt for alle konstant. De spoer ikke en gang, bare gir meg regningen. For safari, maaltid med 5 drinker hver... Alt! Og da blir selv en nordmann blakk. Dere kjenner jo meg, har saa vanskelig aa si nei. De spoer jo ikke en gang, hvordan si nei da? Heldigvis har jeg proevd aa forklare naa at jeg ikke er milliardaer, men tror de har vanskelig for aa skjoenne eller tro paa det.
Trafikken her er vill. Bilen vi har leid (dvs jeg) har ikke sidespeil, og det er bare to belter. Noe som ikke hindrer en enorm fart og den ene forbikjoeringen etter den andre. Skummelt! Veiene er DAARLIGE, hullete, sand, dumper (kuer...), ingen midtskille og ingen gatelys naar det blir moerkt klokken 6. Matatu, kenyanske taxier, er kjempemorro. Fikk latterkrampe foerste gang jeg kjoerte en, ingen skjoente hvorfor. De stappet fler og fler og fler inn, til vi til slutt halvveis laa stablet oppaa hverandre. Utrolig hvor mange de kan faa plass til. Ogsaa varmen, luktene, all ropingen og huiingen og bankingen i det den innerste personen skal av.......
I gaar stakk vi innom et spisested. I det jeg kikker ut paa veien staar en gutt og vasker bilen vaar. Det er en leiebil og jeg hadde ingen planer om aa vaske den da. Fikk latterkrampe igjen. Han abre sto der plutselig og vasket bilen "min". Og da ble jeg jo tvunget til aa gi...
Jeg har faatt afrikansk hennatatovering rundt armen og afrikansk kejde, vennene mine vil absolutt jeg skal ha. Klarer jo ikke si nei. Alle jeg moeter kommenterer den flotte tatoveringen min. Jeg ser mer harry ut en bergenseren i Paradise (haaper for deres egen skyld at de fleste ikke vet hvem det er..). Barbara har en jentegjeng og den ene er frisoer. Naa vil de lage afrikansk haarstyle paa meg, noe jeg er lite keen paa. Jeg liker aa kunne boerste haaret! Men det er saa stas for dem, saa de gjoer det gratis! Og alle de har saann haar og sier "aaa det blir saa fint paa deg". Hvordan kan man hoeflig takke nei da??
Kan fremdeles telle paa en haand hvor mange hvite jeg har sett her. Selv i storbyen Mombasa. Det jeg ser er kvinner i burkaer, barbente menn i sentrum av Mombasa, babyer og barn paa gata. Hoerer tuting, det er kaos, braak. En hoeyttaler fra en moske. Selgere....
Men jeg stortrives. Jeg har det flott. Opplever mye. Har vaert paa safari< sett elefatner - mange! Hyrder av buffaloer, zebraer. Struts, villhunder, svart sjakal. Aper i traerne. Var flott. Jeg har hatt babykrokodille paa hodet, slange rundt halsen. Besoekt turistattraksjoner, parker, ruiner. I en ruinby, Gende, lovet jeg guiden aa fortelle alle jeg kjente at de maatte komme og besoeke den. De er saa fattige og han ba meg ta magne bilder for aa reklamere. Fikk til og med nr hans saa jeg kunne gi om noen jeg kjente kom, saa akkurat han kunne vaere guide igjen.
Jeg har ridd kamel langs strandpromenaden, drukket melken og spist "kjoettet" fra kokosnoett i solnedgang. Har opplevd saa mye. Storkoser meg. Jeg elsker Kenya saa langt. "Hakuna matata", folk sier det til meg hele tiden. Null stress, ingen problemer!
I gaar var jeg i leiligheten til en ny venninne. En to-aaring kom inn, saa meg og fikk sjokk. Stirret og stirret. Saa begynte hun aa hylgraate. Stiret og graat, som i "hva er det???" Hun hadde aldri sett en hvit, og ble livredd. "Hvit???" Hun skjoente ingenting, hylgraat og gjemte seg til slutt. Jeg har aldri foelt meg mer skummel i mitt liv! Jeg satt jo bare der og smilte, og hun graat....
I kveld skal vi ut aa danse. Loerdag. Alle skal vaere med ut, vi blir en stor gjeng. Alle er saa spente paa dansingen min, og jeg blir stresset! De danser helt annerledes her. Jeg har ikke den afrikanske shake-rumpa! Dessuten danser nordmenn mer selvopptatt. Faar laere meg litt ekte afrikanske dancemoves...
Over helgen baerer det av sted til barnehjemmet. Gleder meg veldig. De moerke ungene her er saa skjoenne! Har kjoept fler kladdeboeker til dem, tavlekritt og hviskelaer. Pengene dere har sponset med hjemmefra, tas foerst i bruk naar jeg er blitt kjent med barna og han som driver barnehjemmet. Det er fremdeles lov aa sette inn mer! Og tusen takk for alle som har gjort :) Naa er det snart slutt paa "ferien", begynner aa bli litt, men bare litt, vant til Kenya. Vaerre blir det naar jeg er alene, naar jeg skal jobbe paa barnehjemmet. Men saa kommer Stefan og jeg gleder meg veldig!!
Saa ikke vaer redde for meg, jeg har det bra! Hakuna matata :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar